Samtykkende ikke-monogami 101

Informasjonen her er hentet fra Faktaark om samtykkende ikke-monogami  laget av OPEN (Organisasjon for polyamori og etisk ikke-monogami) i samarbeid med Chosen Family Law Center & Polyamory Legal Advocacy Coalition. Oversatt til norsk av PolyNorge. Vi vil også takke de mange forskerne hvis arbeid vi siterer. 

Hva er samtykkende ikke-monogami? 

Samtykkende ikke-monogami (Consensual non-monogami -CNM)  beskriver en rekke relasjonsstiler og strukturer som involverer flere intime, romantiske eller seksuelle partnere, med full kunnskap og samtykke fra alle involverte. 

Poly er et paraplybegrep som omfatter praksiser som polyamori, åpne forhold, svinging (også kjent som "livsstilen"), polyseksuell og mer. 

Folk bruker begrepene "samtykkende ikke-monogami" (CNM) og "etisk ikke-monogami" (ENM) om hverandre, eller noen ganger bare "ikke-monogami" (det finnes tross alt allerede ord for ikke-samtykkende ikke-monogami, som "utroskap" og "utroskap"). 

På norsk brukes forkortelsen “poly” eller “etisk ikke-monogami", heller enn “CNM”.

Hvordan ser samtykkende ikke-monogami ut i praksis?

Fordi samtykkende ikke-monogami omfatter en rekke relasjonsstiler, kan det se ut som mange forskjellige ting i praksis! 

Det kan se ut som en polyamorøs triade av tre individer som dater hverandre, men ingen andre. Det kan se ut som et gift, heterofilt par som ferierer på et swingersted hvor de omgås andre par i "livsstilen". Det kan se ut som fire eller flere voksne som dater hverandre og oppdrar barn sammen. Det finnes til og med "mono-poly"-parforhold, der den ene partneren er monogam og den andre partneren er polyamorøs og har andre partnere med samtykke. 

Til tross for dette mangfoldet har mange ikke-monogame individer et felles sett med erfaringer og interesser som vi søker å ta opp i dette dokumentet.

Hvor utbredt er samtykkende ikke-monogami?

Flere undersøkelser og studier viser at rundt 5 % av amerikanske voksne, eller omtrent 10 millioner mennesker, for tiden praktiserer samtykkende ikke-monogami.

På tilsvarende spørsmål fra Infact/Nettavisen (2023) svarte 3% av nordmenn i 2023 at de lever i et åpent forhold, og noe flere, 4,7% av voksne menn hadde en gang levd i et åpent forhold.

En serie akademiske studier (2014, 2017) fant at 4-5% av amerikanske voksne for tiden praktiserer en form for etisk ikke-monogami og én av fem voksne i Nord-Amerika vil engasjere seg i etisk ikke-monogami på et tidspunkt i livet. 

I den samme undersøkelsen i Nettavisen svarte 18% at de kunne tenke seg å leve i et åpent forhold. Tallene er med andre ord ikke veldig forskjellige i Norge og USA.

I en nyere undersøkelse beskriver en tredjedel av amerikanske voksne sitt ideelle forhold som noe annet enn fullstendig monogami, og 6% av de spurte sa at deres nåværende forhold er fullstendig ikke-monogamt (2023).

Hvem praktiserer ikke-monogami?

Ikke-monogami praktiseres av mennesker fra alle samfunnslag. Andelen mennesker som har engasjert seg i samtykkende ikke-monogami på et tidspunkt i livet, viste seg ikke å variere nevneverdig på tvers av alder, utdanningsnivå, inntekt, religion, region, politisk tilhørighet og rase. Ikke-monogami er mer vanlig blant mennesker som identifiserer seg som homofile, lesbiske eller bifile (2016), og er også mer vanlig blant millennials og generasjon Z sammenlignet med babyboomere og generasjon X.

Hvorfor velger folk ikke-monogami?

Folk foretrekker ikke-monogami av ulike årsaker. Da forskere ba ikke-monogame individer om å liste opp fordelene med deres relasjonstype, var de vanligste svarene som følger (i rekkefølge etter hyppighet nevnt)(2017)(2021):

• Tilgang til et stort sosialt nettverk av venner og familie

• Ønske om ærlighet og mangel på bedrag

• Å ha flere mennesker til å møte ens behov, noe som resulterer i at flere av ens behov blir dekket

• Flere ikke-seksuelle aktiviteter og variasjon i ens liv

• Personlig autonomi og frihet

• Mer tilgang til emosjonell støtte

• Åpen og ærlig kommunikasjon

I tillegg velger noen mennesker ikke-monogami på grunn av deres preferanser rundt sex og intimitet. Eksempler inkluderer:

• Et forhold der en eller flere partnere er bifile eller panseksuelle og ønsker sex og intimitet med partner(e) av flere kjønn

• Et forhold der bare én partner er aseksuell (ikke opplever seksuell lyst eller tiltrekning)

• Et forhold der partnere har forskjellige seksuelle behov og ønsker, for eksempel vidt forskjellige "sexlyster" eller kinkpreferanser

Opplever ikke-monogame individer diskriminering?

Nesten to tredjedeler av ikke-monogame voksne rapporterte å ha opplevd en form for diskriminering basert på deres relasjons-identitet eller ikke-monogame stil/struktur (2020). Eksempler inkluderer avvisning fra familien, vanskeligheter med å få tilgang til støttende psykisk helsevern, boligdiskriminering og arbeidsplassdiskriminering. I tillegg nektes ikke-monogame partnerskap tilgang til en rekke fordeler som gifte ektefeller mottar knyttet til arv, immigrasjon, foreldrerettigheter, beskatning og mer.

"Relasjonsstruktur" er ikke en beskyttet kategori, noe som betyr at det er lovlig å diskriminere mennesker basert på ikke-monogam identitet og/eller forholdsstil/struktur i bolig-, ansettelses- og til og med omsorgstvister.

Ikke-monogame individer møter også sosialt og kulturelt stigma. I en undersøkelse fra 2023 blant amerikanske voksne sa et flertall at polyamori er "moralsk galt" (2023). Sammenlignet med monogame forhold blir samtykkende ikke-monogame forhold oppfattet som å ha lav relasjonskvalitet, mindre forpliktelse, mindre moral og skadelige for barn (2013, 2016, 2018), men forskning og folks levde erfaringer underbygger ikke disse stigmaene!

Det gjennomgripende samfunnsmessige stigmaet og diskrimineringen som samtykkende ikke-monogame individer møter, skader deres mentale helse og relasjoner. For mange internaliseres det ytterligere stigmaet og diskrimineringen som CNM-fellesskapet opplever, noe som fører til økt psykologisk stress (f.eks. økt depresjon og angst) og dårligere kår  (2021, 2021).

Blir ikke-monogami mer populært?

• Ja! De siste årene har det vært en økning i interessen for ikke-monogami.
  
  En tiårig studie fant en "betydelig økning" i søkeord relatert til polyamori og åpne relasjoner mellom 2006-2015 (kilde).

I Norge har vi sett dette særlig etter at PolyNorge ble stiftet som en organisasjon i 2016, der bøker, aviser og tidsskrifter alle skriver mer om poly:

Mellom 2016 og 2020 falt prosentandelen amerikanske voksne som beskrev sitt ideelle forhold som "fullstendig monogamt" fra 61 til 55 prosent, med enda kraftigere fall blant yngre generasjoner. I samme periode økte prosentandelen voksne som beskrev sitt ideelle forhold som "fullstendig ikke-monogamt" fra sju til åtte prosent  (2016, 2023).

Er ikke-monogami et nytt fenomen?

Monogami som standardmodus for relasjoner blir ofte sett på som en universell og tidløs praksis, men faktisk er det en relativt moderne konstruksjon. Gjennom historien har ikke-monogami blitt praktisert i mange ulike kulturer og sammenhenger; for eksempel praktiserte mange urfolkskulturer i Amerika, Afrika og Asia tradisjonelt ulike former for ikke-monogami. 

Det var først med fremveksten av kristendommen og den påfølgende innflytelsen av viktoriansk moral at monogami ble den dominerende formen for forhold i det vestlige samfunnet, med juridiske og kulturelle normer som håndhevet dens forrang.

I Norge ser slektsforskere og andre at både storfamilier og poly-forhold var ganske vanlig helt frem til 1800-tallet. 

Er ikke-monogami en seksuell legning? Er det et valg, eller en uforanderlig identitet?

• Det er komplisert. Selv om det er et argument for å se på visse ikke-monogame identiteter som en seksuell legning i en juridisk kontekst (2010), er ikke-monogami generelt sett ikke ansett som en seksuell legning som tradisjonelt definert (2016). Mens noen mennesker identifiserer seg som "skeive" basert på deres ikke-monogamie identitet, regnes ikke ikke-monogami som en del av det tradisjonelle LHBTQIA+-spekteret.

Noen poly føler at ikke-monogami er en viktig, iboende del av deres identitet; andre føler det er et livsstilsvalg eller personlig praksis. Uansett om ikke-monogami er en medfødt og uforanderlig egenskap eller ikke, er ikke dette en forutsetning for beskyttelse mot diskriminering. For eksempel er religion og sivilstatus beskyttede klasser og er ikke strengt uforanderlige.

Som Yale Law Professor Jessica Clarke skriver: "Mange domstoler spør nå, 'ikke om en egenskap er strengt uforanderlig, men om egenskapen er en kjerneegenskap eller tilstand som man ikke kan eller bør kreves å forlate' (2015). Eller, som en annen dommer sa det, "'uforanderlighet' kan beskrive de egenskapene som er så sentrale for en persons identitet at det ville være avskyelig for regjeringen å straffe en person for å nekte å endre dem, uavhengig av hvor lett endringen kan være fysisk." (2021). Dette prinsippet gjelder helt klart for CNM-samfunnet ettersom den tilgjengelige forskningen viser at mange oppfatter CNM som et sentralt aspekt av deres identitet. 

Hvor passer polygami inn i alt dette?

Polygami betyr ekteskap mellom flere ektefeller. Polygami er ulovlig i alle amerikanske stater og territorier og i de fleste land rundt om i verden. I USA tillater tre byer flere innenlandske partnerskap (Somerville, Cambridge og Arlington i delstaten Massachusetts). Spesielt er polygami og polyamori ofte blandet sammen, men de er distinkte konsepter. Polygami har en historisk tilknytning til religiøs fundamentalisme, patriarkat og tradisjonelle heterofile ekteskap, mens polyamori stammer fra skeive og feministiske ideologier og ikke nødvendigvis er knyttet til ekteskap.