Høring:  NOU 2026:2 - Politikk for nye generasjoner; Årsaker, konsekvenser og tiltak knyttet til lave fødselstall 

PolyNorges innspill til NOU 2026:2 

- Politikk for nye generasjoner

I NOU 2026:2 er det knapt noe om mangfoldsfamilier (som polyfamilier, regnbuefamilier eller sammensatte bonusfamilier). Utredningen bygger i hovedsak på den tradisjonelle toforeldrenormen. PolyNorge har i våre innspill påpekt at rapporten i liten grad tar inn over seg hverdagen eller potensialet for barn som vokser opp med mer enn to juridiske eller sosiale omsorgspersoner.

Vi ønsker at det offentlige skal forholde seg til økende flerforeldreskap og få dette frem i lyset uten skam:

Det finnes lite systematisk innsamling av levekårsundersøkelser i Norge der flere omsorgspersoner er tema. Dette til tross for at vi vet fra NOU om barnelov, offentliggjorte undersøkelser etc at:

• >18% er poly.  I følge tall fra yougov/NA ønsker 18.2% av unge å leve i former for etiske ikke-monogame forhold.

• 29,4% av alle familier er mangfoldsfamilier (sum av  poly, bonus, regnbuefamilier)

• Det i land som f.eks Brasil er åpnet for 4 foreldre på fødselsattester, det finnes flere land som har ordninger der arv og samvær og barns rettigheter kan avtales uten de unødvendige begrensningene i de tilfeller der det er enighet mellom alle parter

Å gjøre det attraktivt og mindre “farlig” å være den tredje omsorgspersonen har stort potensiale med lav kostnad:

Vi ser et stort potensiale ved at norsk politikk i større grad kan gjøre det attraktivt med andre familieformer:

• En stor andel av befolkningen ønsker å velge annerledes, men det er fortsatt både tabu og et økonomisk og juridisk sjansespill.  Til og med barnevernet har skriftlig og muntlig uttalt at det å bare gå med vår logo om relasjonsmangfold etter deres mening er uheldig.

• Utvalget peker på at “Endrede normer og prioriteringer blant unge par, kombinert med opplevelsen av økte krav knyttet til livet med barn, kan bidra til at parene venter med å få barn og får færre barn.” Flere av våre tiltak møter nettopp dette.

• Utvalget peker også på “tidsklemme blant småbarnsforeldre”; en politikk der medmor/medfar i regnbueforhold, bonusforeldre, polyforeldre og andre nære omsorgspersoner gis muligheter og barnet gis trygghet og rettigheter vil kunne gi mange den friheten som yngre mennesker ønsker for å gå til skrittet å få et barn (til).

• Å regulere boliger til familier som ønsker å kombinere barnerom med voksnes egne områder i hver ende kan gjøre det lettere for skilsmisseforeldre å kombinere særkullsbarn og “nye” partnere.

PolyNorges forslag og politikk for mangfoldsfamilier

PolyNorge arbeider for at alle samlivsformer og relasjonsstrukturer skal anerkjennes og likestilles i lovverket. Med utgangspunkt i støtte til regnbue-, poly- og skilte/bonusfamilier, fremmer organisasjonen følgende tiltak:

• Juridisk anerkjennelse av flerforeldreskap: Åpne for at et barn kan ha flere enn to juridiske foreldre. Dette sikrer barns rettssikkerhet i møte med arv, foreldreansvar, helsehjelp og formelle avgjørelser i skole og barnehage.

• Deling av foreldrepermisjon og omsorgsdager: Dagens permisjon og "sykt barn"-dager er låst til to foreldre. PolyNorge ønsker at disse kvotene skal kunne fordeles fritt mellom alle faktiske omsorgspersoner (f.eks. tre eller fire voksne i en poly- eller stebarnsrelasjon).

• Barnesentrert økonomisk støtte: Sikre at statlige ytelser som barnetrygd følger barnet og omsorgsbehovet, uavhengig av foreldrenes sivilstatus eller hvor mange voksne som bor sammen.

• Kompetanseløft i offentlig sektor: Forebygge fordommer og patologisering av relasjonsmangfold i barnevern, helsestasjoner og skoleverket.

PolyNorge støtter innspill fra Oslo ved utvalg for kjønns- og seksualitetsmangfold

Vi støtter innspill fra Oslo kommune, sitat:

“NOU 2026:2 synes ikke å ta tilstrekkelig høyde for de ekstra kostnadene som kan oppstå i regnbuefamilier, polyfamilier og skilsmissefamilier, der det ofte er flere enn to nære omsorgspersoner involvert. Alle de sju hovedforslagene fremstår i stor grad som forankret i en tradisjonell forståelse av kjernefamilien, der «mor–far–barn» legges til grunn som den primære – og implisitt eneste – familieformen det er behov for å utvikle tiltak for.

Utvalget ber derfor om at regjeringen i det videre arbeidet også vurderer hvordan familier med surrogati, samt familier med flere omsorgspersoner, bedre kan ivaretas. Å legge til rette for bruk av disse ressursene kan gjøre det enklere for slike familietyper å få og ha barn, og bør derfor ses som et viktig tiltak. Dette understøttes blant annet av funn i NOU 2020:14, som viser at en betydelig andel barn bor sammen med andre enn sine biologiske foreldre. Videre peker Mannsutvalgets rapport (NOU 2024:8) på behovet for å utrede både en lovfestet rett til ulønnet permisjon for omsorgsarbeid utført av personer utenfor den nærmeste familien (Tiltak 8), samt utrede et rettslig rammeverk for barn som vokser opp i familier med flere enn to omsorgspersoner (Tiltak 9).”

PolyNorge ønsker simpelthen like god støtte per barn og bosted - ikke mer enn det som er rett og rimelig:

For at mangfoldsfamilier skal nyte godt av de samme støtteordningene per barn og bosted som ordinære monogame kjernefamilier, kreves det en omlegging fra en parsentrert til en barnesentrert modell:

1. Rettigheter knyttet til barnet, ikke paret

I stedet for at permisjon uker, sykt-barn-dager og utstyrsstøtte tildeles to spesifikke voksne, bør rettighetene i større grad knyttes direkte til barnet. Familien kan deretter registrere sine godkjente omsorgspersoner og fordeler permisjon og dager internt, uavhengig av om de er to, tre eller fire voksne.

2. Tilpasning for delt bosted over flere husholdninger

• Sømløs fordeling av ytelser: Ved samlivsbrudd, regnbuesamarbeid eller poly-strukturer der barnet bor i mer enn én husholdning, må skattefradrag, barnetrygd og bostøtte kunne deles opp ut fra faktiske omsorgsbrøker – også utover 50/50-fordeling mellom kun to personer.

• Boligstøtte og kommunale ordninger: Offentlige støtteordninger til bolig må ta høyde for at barn kan ha fast bosted eller utvidet samvær i flere husholdninger, slik at alle barnets hjem oppfyller kravene til en trygg oppvekst.

• Kommuner bær regulere fleksible boliger for mangfolds- og storfamilier.

3. Rettferdig moderasjon og avgifter

Søskenmoderasjon i barnehage/SFO og kommunale avgifter bør beregnes ut fra barnets reelle husstander og omsorgsrelasjoner, slik at bonusforeldre eller medforeldre ikke opplever økonomiske ulemper sammenlignet med tradisjonelle parforhold.

PolyNorges kommentarer til noen av utvalgets forslag:

Hovedforslag 2: “raskere etablering”

Gode forslag, men kan forbedres ved å gjøre det enklere å beholde de “endrede normer og prioriteringer” som utvalget selv peker på, men ikke tar konsekvensene av.

Hovedforslag 3: Barnetrygd: 

Fremfor økte satser for unge foreldre under 30, er det viktigere at støtte følger barnet uavhengig av foreldrenes antall eller sivilstatus

Foreldrestipend utbetales til én forelder om gangen i inntil 49 uker, men kan enkelt gjøres mer fleksibelt og deles mellom flere enn to omsorgspersoner der alle parter er enige.

Hovedforslag 5: Bedre helsetjenester for framtidige og nye foreldre

Her peker utvalget på assistert befruktning, og drøfter i 1.1.5 blant annet alder. PolyNorge  mener det er helt utrolig at en kan ha dette avsnittet og helt utelate regnbuefamilier som ofte får hjelp via altruistisk surrogati eller mer eller mindre kostbar og ulovlig bruk av surrogat i utlandet.

Vi vil også peke på at det for noen familier fungerer avvisende med barnevernets fokus på standardisering og risikovurdering.  Vi ønsker et kompetanseløft for å unngå patologisering av polyamori.

Hovedforslag 6 og 7:  Fleksibilitet og bedre balanse arbeidstid og familietid.

Igjen er vi egentlig litt forundret over at familieformer som er nesten 1 av 3 familier ikke nevnes i drøfting eller tiltak.

Det finnes muligheter både blant bonus- og andre familieformer til å få en vesentlig bedre balanse mellom familietid og arbeidstid.  Men det offentlige må slutte å gjøre disse valgene vanskeligere simpelthen ut fra en drøm om at kjernefamilien en dag plutselig skal gi vesentlig færre samlivsbrudd enn i dag.

Behov for videre forskning

Utvalget peker på behov for videre forskning.  Det er et skrikende behov for å se på hvordan den store gruppen med bonusforeldre opplever møtet med omgivelsene og hvordan barn opplever det å ha bonusforeldre der både arv og samlivsbrudd kun er lovregulert i barnets disfavør.  

Dette er ikke noe vi kan leve med at skjer uten at tall blir klarlagt og forholdene forbedres for de det gjelder.

Det er konflikt mellom norsk arvelov, adopsjonslov og barnelov vs EMK 8 og EMK 12!

PolyNorge mener det kan argumenteres for at det norske lovverket ikke oppfyller en rimelig tolkning av EMK 8 og 12 om rett til å stifte familie og respekt for familieliv.

Til og med steder som Texas har vesentlig bedre lovbeskyttelse av ens valgte familie og en har større mulighet til å avtale ordninger som oppleves rettferdige.

For eksempel er lov om stebarnsadopsjon så streng at en bonusforelder som ønsker å adoptere må involvere barnet i umulige valg mellom biologisk og bonusfamilie som det ikke finnes gode grunner for (frafalle krav på fremtidig arv, samværsrett, barnetrygd og -bidrag). 

I arveloven kan bonusbarn kun i spesielle tilfeller likebehandles med biologiske barn. Uavhengig av botid og nærhet.

I barneloven er det så strengt at det ved kjent biologisk farskap uansett ikke kan åpnes for at rettigheter overføres til rett far dersom mor er gift. Dette kan kun skje ved dom og etter barnets fødsel - som er for sent til f.eks. krav på fri ved fødsel - også om det både er enighet mellom alle parter og medisinsk umulig at den mor er gift med kan være biologisk far til barnet.

For mer informasjon, kontakt:  Dag@PolyNorge.no