Aktuelt

La oss dvele litt ved den såkalte mannens mindreverdighetskompleks

Brukervurdering: 5 / 5

Sjerne aktivSjerne aktivSjerne aktivSjerne aktivSjerne aktiv
 

Svar til Pål Mykkeltveit Medredaktør i Minerva, fra Lynn Myrdal leder av PolyNorge. Foreningen for “såkalte polyamorøse” som vi ble referert til i Pål Mykkeltveits kommentar i Minerva 21.  sept. La oss dvele litt ved hvilke fremragende institusjon monogamiet er Minerva publiserte en forkortet versjon av tilsvaret her: utdatert analyse om relasjonsmangfold Her er et mer utfyllende Svar.

 

Det var med forundring jeg leste Mykkeltveits ukritiske hyllest til monogamiet og uopplyste angrep på “såkalt polyamorøse”(sic) mennesker . Nei, la ærligheten vinne. Det var med stadig økende forbannelse jeg leste dette. Såkalte menn, som Pål Mykkeltveit, bør ikke yppe seg mot en polyamorøs kvinnelig markedsøkonom som både kan lese og skrive. Hans hyllest virker begrunnet med at menn ikke ville kunne få seg en kone, om kvinnen selv kunne velge helt fritt. Betraktningene hans oser av et nedsettende kvinnesyn, fremmedfrykt og mindreverdighetskomplekser. Alle kvinner fremstilles som “golddiggers” som utelukkende søker en ekte rik alfahann, og det virker på ingen måte som Mykkeltveit ser på seg selv som en slik alfahann. Hans syn på de fleste menn som tafatte og handlingslammede tapere er ikke mye bedre enn hans syn på kvinner. Til din opplysning, Mykkeltveit, så er kvinner tenkende, ja sågar faktisk noen til og med intellektuelle skapninger. Vi er fullt kapable til å gjøre valg av partner ut fra et bredt spekter av egenskaper. Ja, helt riktig, for noen er suksess svært tiltrekkende. For andre er en hjertevarme viktig, og atter andre legger vekt på andre egenskaper. Din frykt for å være til overs om flere kvinner kunne velge en mann kan for å være helt ærlig virke noe patetisk, men frykt ikke - selv patetiske såkalte menn vekker kjærlighet hos enkelte kvinner. Menn er heller ikke tafatte og viljeløse statister som må finne seg i å bli fratatt sin rett til å forplante seg. Teorien om alfahanner er forøvrig også tilbakevist for ufattelig mange år siden, selv om myten fortsatt lever. Vi “såkalte polyamorøse” kvinner, og menn, har tydeligvis en ting og to å lære deg om kvinnesyn, selvrespekt, historie, relasjoner og ikke minst respekt for andre.

Respekt

La oss først fort unnagjøre fakta ang polyfamilien som har flyktet til sverige. Du er altså oppbrakt over at 20 mennesker er plassert i 3 leiligheter. Ja, tenk så fryktelig - kun 6-7 personer pr boenhet, det er jo forferdelig. Det hadde selvfølgelig vært en helt annen sak om disse tre kvinnene hadde hver sin mann og det da var 22 mennesker som ble plassert i disse 3 leilighetene. Så mye bedre for … Ja, så mye bedre for hvem egentlig? La oss, for din del, ikke dvele ved det regnestykket. Som du sier så er jo det virkelige sjokket at svenskene velger å IKKE trykke egen kultur ned i vrangstrupen på noen som ikke har gjort noe galt. Tenk så fryktelig, de har respekt for andres kultur!! Oh gremmelse. Dette utgjør jo helt klart en trussel mot såkalte menns ve og vel. Tenk om de kvinnene, som underlegne såkalte menn har sett seg ut som tilgjengelig vilt, ser muligheten for å slippe å måtte velge en taper. Tenk om de også vil ha muligheten til å velge vekk stakkarslige såkalte menn, til fordel for en alfahann. Jeg forstår godt at dette er skremmende for såkalte menn.

Misunnelse

Det er ikke uvanlig at såkalte menn er misunnelige på de av sine brødre som opplever mer hell hos kvinnene. Såkalte menn har fryktet mye opp igjennom historien. Alt fra kvinners stemmerett, farge TV, rock og homofiles rettigheter har vært spådd å skulle undergrave samfunnet. Tanker om at det som er annerledes, nytt og fremmed helt klart vil være samfunns-skadelig er gammelt nytt. I 1890 kom det inn forslag til stortinget om alminnelig stemmerett, men dette ble nedstemt. Komiteen som behandlet forslagene uttrykte frykt for at det å gi kvinner stemmerett ville skade dem og føre til usunn konkurranse mellom kjønnene. Det å kunne velge partner etter hvem man elsket uavhengig av kjønn er ennå et eksempel på noe som var fryktet å ha samfunns-destruktive konsekvenser. Kvinnelig stemmerett har ikke så lange røtter, men både homofil kjærlighet og flerkjærlighet har. Nå har vi prøvd påtvunget heterofili og påtvunget monogami en stund og det er helt tydelig at dette er feilslått. Mennesker blir ikke produktive lykkelige hjul i samfunnsmaskineriet av å bli frarøvet muligheten til å leve ut sin legning. Svovelprofetier om samfunnets undergang og den generelle moralens forfall som resultat av at homofili ble tillatt har ikke slått til. Samfunnet har ikke gått i oppløsning.

 

Ekteskapet og levestandard

Så var det den såkalte vellykkede institusjonen monogamiet som Mykkeltveit ynder å se i sammenheng med økonomisk vekst. Jeg vil våge å påstå at monogamiet stod sterkest før den industrielle revolusjonen. Går vi et par hundre år tilbake, så var skilsmisse ved brenning av konen som heks ganske populært og nær eneste utvei en periode. Jeg tror neppe det er så mange som vil påstå at dette var den perioden i historien der vi som samfunn opplevde de største fremskrittene. De største framstegene vi har gjort både økonomisk som sivilisert samfunn har vi helt klart opplevd de siste 100 år. La oss nå ta en kjapp titt på markedsøkonomiens historie sett i samenheng med monogamiets stilling i samfunnet. Det er vel en generell enighet om at markedsøkonomiens glanstid begynte etter krigen. Den årlige verdien av produksjon og tjenester var over 10 ganger så høy i 2010, sammenlignet med 1945. Når 50 tallet var rundet var det slutt på rasjonering og 60 tallet ble betegnet som “optimismens tiår” .  Hvordan har utviklingen gått siste 50 årene for monogamiet som institusjon? Har det styrket seg i takt med markedsøkonomien og fremskritt i samfunnet generelt? Fakta fra SSB:1966 27 680 inngåtte ekteskap sammenlignet med 22 537 i 2016. En kraftig nedgang tross en økning i folketallet.  I 1966 var det  videre 2 611 skilsmisser sammenlignet med 9 345 skilsmisser i 2016 en relativt sett enorm økning sett i sammenheng med det reduserte antallet inngåtte ekteskap.  Kort fortalt monogamiet står svakere og svakere , mens velstanden øker.

Basiskunnskap

Når det kommer til kjønnsmarkedet så er det faktisk slik at dette ikke på noen måte trenger å være et nullsumspill. Polyrelasjoner handler i sin kjerne om å inngå relasjoner som i mange tilfeller i større grad enn monogame relasjoner er rustet til å ivareta flere personers behov samtidig. Dette være seg intime, emosjonelle eller mer praktiske. win-win-win her er faktisk ingen sjeldenhet. Mykkeltveit omtaler flerforhold utelukkende som relasjoner med en mann og flere kvinner. Han snakker om at de attraktive kvinnene velger samme mannen og han er redd for å bli utelatt. Vi er faktisk ganske mange kvinner som velger flere menn også. Faktisk så består pr i dag hele styret i PolyNorge av kvinner og polyandry er minst like aktuelt som polygami. Det er foruroligende at en som velger å uttale seg så bastant mot poly ikke en gang har tatt seg bryet med å sette seg inn i emnet han uttaler seg om. Dessverre er det jo ikke akkurat uvanlig at uvitenhet og frykt henger tett sammen. Derfor er informasjonsarbeid og kompetansehevning på generell basis en viktig oppgave for PolyNorge som interesseorganisasjon.

Fremtiden

Stakkars menneskeheten om menn generelt sett reduserer seg selv til å bli såkalte menn som damene så lett kan velge bort slik Mykkeltveit fremstiller dem. Hadde mannen fremstilt kvinner slik han fremstiller menn, så hadde han blitt hudflettet av enhver feminist herfra til månen. Et samfunn med “mange  menn som ingen trenger, forårsaker store sosiale problemer”(sic.). Videre påstår han at disse mennene ikke får lov å reprodusere seg fordi de helt uten egen påvirkningskraft blir til overs når kvinnene rotter seg sammen med menn som ønsker flere kvinner. Selvfølgelig fører dette i følge Mykkeltveit til et kaldere samfunn preget av vold og kriminalitet. Det finnes ingen sosialantropologisk bevisførsel for at samfunn som tillater ekteskap mellom flere er generelt er mer voldelige. Derimot er det bevist kausalitet mellom fattigdom, konfliktfylt historie med undertrykkelse og voldelige samfunn. Bittelitt innsikt i statistikk lærer oss at tilsynelatende sammenfallende statistiske tendenser i seg selv ikke beviser kausalitet. Det faktum at antallet vinmonopol, og antallet bedehus og kirker ser ut til å øke i takt har ikke isolert sett noe med hverandre å gjøre. Folk blir ikke mer udfryktig av å drikke sprit , eller mer drikkfeldig av å tilbe en gud. Det sier ingenting annet enn at antallet av begge, uavhengig av hverandre øker med antallet mennesker i området. Hvordan en person som helt klart ikke vet hva han snakker om kommer frem til slike ville konklusjoner kan jeg ikke en gang prøve å forstå. Rasisme, fremmedfrykt og ekstrem konservatisme er ord som ligger høyt på listen over naturlige antagelser etter å ha lest det han har skrevet. Når relasjonsmangfold blir en akseptert del av vårt samfunn så tror jeg i motsetning til min meningsmotstander at vi vil få et varmere samfunn.

Respekt og aksept for ulikhet og annerledeshet er kjennetegn på et godt utviklet samfunn. Mulighet til selvrealisering er noe som preger samfunn med høy levestandard. Vi er ikke arbeidsmaur i en koloni der alle må gå i samme takten , vi er individer først og samfunnsborger sekundært.

 

Lynn Myrdal

Om PolyNorge

PolyNorge er en interesseorganisasjon som har fokus på relasjonsmangfold i det norske samfunnet. Vi lever i et svært normstyrt samfunn med streng sosial kontroll. Det norske samfunnet er pr i dag svært mono-normativt. Mennesker som føler de ikke passer inn i forventningene om hvordan kjærlighetsliv og relasjoner bør se ut, føler seg ofte fremmedgjort. Foreningen ble opprettet for å gi nettopp disse individene en stemme, et trygt miljø og for å jobbe for et varmere og mer inkluderende samfunn.

©2017 PolyNorge

Søk